Du kan teste deg her - http://www.sheppardsoftware.com/country_europe_G2_drag-drop.html
Se Her fikk alt rett :-)
-Linn
torsdag 30. desember 2010
Kan du alle landene?....
Kan du alle Landene i Europa?
Du kan teste deg her - http://www.sheppardsoftware.com/country_europe_G2_drag-drop.html
Se Her fikk alt rett :-)
-Linn
Du kan teste deg her - http://www.sheppardsoftware.com/country_europe_G2_drag-drop.html
Se Her fikk alt rett :-)
-Linn
onsdag 15. desember 2010
Historie på skolen
Her kommer en historie som jeg har lagd til Norsken
Nissene i skogen!
Nissene i skogen!
Det var en gang for lenge siden bodde det mange nisser i skogen. I en trehytte bodde det en nissemamma, en nissepappa og en liten nisseunge. En dag gikk nisseungen ut for å leke. Hun hoppet og danset rundt helt til hun kom til den største grana i skogen.
Nisseungen sto å så på grana å tenkte :,, Tenk om jeg hadde hvert like stor som den grana’’ Hun Fant en diger kongle fra grana og Danset hjem til trehytta igjen. Hun klatret opp til trehytta. Når hun kom i sa Nissemamma:,, Hvor har du vært?’’ Nissejenta:,, Jeg har hvert ute og se hva jeg fant’’ Nissejenta viste fram konglen hun fant. Nissemamma:,, Jøss Så stor ei kongle du fant’’ Nisseungen:,, Ja jeg fant den i den største grana i skogen’’ Sa nisseungen å gikk bort til hylla der hun la ting hun hadde funnet. Nisseungen:,, Pappa? Hvilken dag er det i dag?’’
Nisseungen sto å så på grana å tenkte :,, Tenk om jeg hadde hvert like stor som den grana’’ Hun Fant en diger kongle fra grana og Danset hjem til trehytta igjen. Hun klatret opp til trehytta. Når hun kom i sa Nissemamma:,, Hvor har du vært?’’ Nissejenta:,, Jeg har hvert ute og se hva jeg fant’’ Nissejenta viste fram konglen hun fant. Nissemamma:,, Jøss Så stor ei kongle du fant’’ Nisseungen:,, Ja jeg fant den i den største grana i skogen’’ Sa nisseungen å gikk bort til hylla der hun la ting hun hadde funnet. Nisseungen:,, Pappa? Hvilken dag er det i dag?’’
Nissepappa:,, I dag er det 2 desember’’
Nisseungen:,, Da må jeg åpne luke nummer 2 i kalenderen min ’’ Nissepappa:,, Ja den ligger på senga di ’’ Nisseungen gikk å åpnet gaven. Det var et par votter Nisseungen:,, ÅÅ….. et par nye votter! nå må jeg ut å prøve de ’’ Nisse ungen gikk ut, på veien så hun noen som var ute å gikk. Det var to mennesker hu kunne ikke vise seg for dem så hun gjemte seg bak et tre. Men det virket ikke menneskene hadde sett lue dusken. Hun løp gjennom skogen helt hjem til trehytta, hun klatret det raskeste hun kunne. Når menneskene kom fra til treet der trehytta var stoppet de. Menneskemannen:,, Jeg tror det barre var noen unger’’ Menneskedamen:,, Ja vi fortsetter turen vår ’’ sa de å gikk. Nisseungen:,, Det var nære på, Jeg kunne ha blitt sett.'' Nisseungen gikk til en liten damm i skogen som var fryst så det var skøyte bane. Hun gikk ut på isen men hun fikk ikke til å stå på den så det ble som bambi på glattisen.
Hun fikk endelig feste så hun sklei bortover isen. Hun ble lei av å gå på isen og det begynte å bli mørkt så hun måtte hjem til trehytta. Hun gikk og sa god natt til nissemamma og nissepappa så la hun seg i sengen sin. å tenkte på alt det hun skulle gjøre på julaften
SLUTT
SLUTT
tirsdag 7. desember 2010
fredag 26. november 2010
søndag 21. november 2010
svar til spørsmåls runden
Her er svarene fra spørsmåls runden
Hedda lurte på hvorfor byttes det fra vinter og sommer
Svar: Det jeg tror er at når det bilr vinter er at da er den andre siden av jorda mot sola og da blir det kaldrer og regn fryses og det begynner å snø.for på sommeren er norge mo solen og da er det varmt og godt. Det er det jeg tror : )
Per johan lurte på hvorfor det plutselig begynner å snø
Svar: når regn dråpene fryser til snøflak ligger det oppå skyen.Og de enkelte snøflakene fester seg til hverandre, så når snøflaket er tungt nok faller det ned.
Malin lurte på hvor dyrene blir av om vinteren
Svar: Noen går i hi og noen er i skogen : )
Hedda lurte på hvorfor byttes det fra vinter og sommer
Svar: Det jeg tror er at når det bilr vinter er at da er den andre siden av jorda mot sola og da blir det kaldrer og regn fryses og det begynner å snø.for på sommeren er norge mo solen og da er det varmt og godt. Det er det jeg tror : )
Per johan lurte på hvorfor det plutselig begynner å snø
Svar: når regn dråpene fryser til snøflak ligger det oppå skyen.Og de enkelte snøflakene fester seg til hverandre, så når snøflaket er tungt nok faller det ned.
Malin lurte på hvor dyrene blir av om vinteren
Svar: Noen går i hi og noen er i skogen : )
mandag 15. november 2010
Spørsmål runde!
Hei jeg skal ha en spørsmåls runde.
du kan spørre om alt som har med natur å gjøre som du har lyst til å hvite svaret på.
Så bare spørr i vei
- Linn
Kom Gjerne med ønsker!
jeg vil bare at dere skal hvite at dere kan komme med ønsker om hva jeg skal skrive om.
Så bare sendt inn ønsker i neste innlegg eller dette : )
-Linn
Så bare sendt inn ønsker i neste innlegg eller dette : )
-Linn
søndag 14. november 2010
Bilder og Fakta
Ja det var mange av de bildene jeg tok som jeg ikke viste hvilken mus som hadde gått der men jeg har funnet det ut nå. og jeg har fakta om musene nå :-)
Markmus
Markmus er den vanligste små gnageren i barskogene i Norge.
Om vinteren kan du oftes se små fotspor som går over snøen som jeg ser ute i hagen.
Markmusa til hører korthalemusene for den har kort hale.
Markmusa bilr ca. 3 år gammel hvis den ikke blir tatt av rovdy.
Den kan opnå vekt på ca. 85 gram. Den kan få fire-seks unger i hvert kull men det kan også forekomme ti.
Markmusa er plante eter . På sommernstid spiser den særlig gress,starr og urter.
Om vinteren spiser den nøtter og rotknoller.
Fotspor av Markmusa som jeg fant i går Bilde av Markmusa
Men jeg har fortsatt ikke funnet ut hvilken mus som lagde dette sporet
Markmus
Markmus er den vanligste små gnageren i barskogene i Norge.
Om vinteren kan du oftes se små fotspor som går over snøen som jeg ser ute i hagen.
Markmusa til hører korthalemusene for den har kort hale.
Markmusa bilr ca. 3 år gammel hvis den ikke blir tatt av rovdy.
Den kan opnå vekt på ca. 85 gram. Den kan få fire-seks unger i hvert kull men det kan også forekomme ti.
Markmusa er plante eter . På sommernstid spiser den særlig gress,starr og urter.
Om vinteren spiser den nøtter og rotknoller.
Fotspor av Markmusa som jeg fant i går Bilde av Markmusa
Men jeg har fortsatt ikke funnet ut hvilken mus som lagde dette sporet
 |
| Noen som vet hvilken mus som har gått her? Alt skrevet med egene ord : ) -Linn |
lørdag 13. november 2010
Bilder
Hei jeg har blogga lite i det siste men nå har jeg hvert ute å tatt bilder
jeg fant ikke ut hvilken type muse spor dette er
jeg fant ikke ut hvilket muse spor dette er
jeg fant ikke ut hvilket muse spor dette er
jeg fant ikke ut hvilket muse spor dette er
Dette er spor av Markmus
Dette er Spor av Markmus
dette er jeg ikke helt sikker på men jeg tror det er rådyr
jeg tipper på at dette er Markmus
jeg tror dette er markmus
her har musa gått inn og ut mange ganger
dette er spor av Markmus
her har musa gått mange ganger
dette er spor av Markmus
dette er jeg ikke helt sikker på
Bildene er ©
-Linn
jeg fant ikke ut hvilken type muse spor dette er
jeg fant ikke ut hvilket muse spor dette er
jeg fant ikke ut hvilket muse spor dette er
jeg fant ikke ut hvilket muse spor dette er
Dette er spor av Markmus
Dette er Spor av Markmus
dette er jeg ikke helt sikker på men jeg tror det er rådyr
jeg tipper på at dette er Markmus
jeg tror dette er markmus
her har musa gått inn og ut mange ganger
dette er spor av Markmus
her har musa gått mange ganger
dette er spor av Markmus
dette er jeg ikke helt sikker på
Bildene er ©
-Linn
onsdag 3. november 2010
Pingviner!
Pingviner er en gruppe av fugler som omfatter 17 arter. Pingvinene holder til på den sydlige halvkule, de fleste i Antarktis. Tre arter finnes i den tempererte sonen, og en art lever så langt nord som Galápagos.
Pingviner lever i flokk, gjerne tusenvis sammen. De hekker i store kolonier og foretar lange vandrende og svømmende trekk, som ennå er lite kjente for forskerne. De jakter og spiser sjødyr, som krill, fisk og blekksprut. Pingviner er selv byttedyr for haier, seler og tannhvaler. Spesielt utsatt er pingvinene for angrep fra leopardselen og spekkhogger. Noen steder er også røyskatt og rotter et problem for pingvinene.
Pingviner kan ikke fly men På land går pingvinene oppreist. Vingene, som har blitt omdannet til luffelignende svømmeredskaper, gjør dem til dyktige svømmere og dykkere. Det er de eneste fuglene som har brystkam i skjelettet, men likevel ikke kan bruke vingene til å fly med. Bena brukes til styring under vann og som svømmeføtter i overvannsstilling.
Ps. Er det noen som har forslag hva jeg kan skrive om neste gang?
-Linn
Pingviner lever i flokk, gjerne tusenvis sammen. De hekker i store kolonier og foretar lange vandrende og svømmende trekk, som ennå er lite kjente for forskerne. De jakter og spiser sjødyr, som krill, fisk og blekksprut. Pingviner er selv byttedyr for haier, seler og tannhvaler. Spesielt utsatt er pingvinene for angrep fra leopardselen og spekkhogger. Noen steder er også røyskatt og rotter et problem for pingvinene.
Pingviner kan ikke fly men På land går pingvinene oppreist. Vingene, som har blitt omdannet til luffelignende svømmeredskaper, gjør dem til dyktige svømmere og dykkere. Det er de eneste fuglene som har brystkam i skjelettet, men likevel ikke kan bruke vingene til å fly med. Bena brukes til styring under vann og som svømmeføtter i overvannsstilling.
Ps. Er det noen som har forslag hva jeg kan skrive om neste gang?
-Linn
torsdag 28. oktober 2010
Hester!
Islandshest
Islandshesten kommer fra Island. Selv om islandshesten ikke er så stor, bærer den lett en voksen person. Alle farger og avtegn er tillatt. Rasen kan ha fem gangarter: skritt, trav, galopp, tølt og pass.
Den islandske hesten ble brakt til Island da nordmenn fra Vestlandet og Nord-Norge fra år 874 og framover utvandret i stor stil.Islandshesten nedstammer altså hovedsakelig fra en norsk hestrase, og rasen har siden holdt seg ren ettersom Island som øya er isolert fra resten av Europa
Noe av det islandshesten er mest kjent for, er gangartene. Den har som alle andre hester skritt, trav og galopp, men i tillegg tølt, som er en firetaktig gangart, og pass som er en totaktig gangart. I tølt veksler hesten mellom venstre bakbein, venstre forbein, høyre bakbein, høyre forbein. Tølt er en veldig behagelig gangart å ri. I pass beveger hesten høyre forbein og høyre bakbein parallelt, og venstre forbein og venstre bakbein parallelt.
Mustang
Mustang er en amerikansk hestetype som nedstammer fra hester som spanierne førte med seg til Amerika på 1500- og 1600-tallet. Rømte hester dannet flokker og ble forvillet, særlig på slettene (prærien) i Mexico og Texas. Siden har den spredt seg til store deler av USA. Hestene utviklet seg med tiden til en særegen hestetype, som nå kan kalles en landrase. Mustangen er i dag en av de få viltlevende hestetypene som fortsatt eksisterer i verden, men den er ikke en villhest. Typen danner grunnlag for flere moderne amerikanske hesteraser. Mustangen er en kraftig bygd, men elegant lettvektshest. Den er en utholdende, liten og rask skogtype med varierende utseende i nesten alle slags farger, både brun, blakk, rød, svart, flekket, musegrå og så videre. Høyde er 142–152 cm. Av temperament og karakter er den forsiktig, uavhengig og upåvirket. Noen mustanger har en mørk stripe, en ål nedover ryggen. Harde hover er avgjørende for å overleve når de løper fra farene. Kraftige overskuldre gir hesten den ekstra farten som trengs.Mustangen lever ofte vilt i flokker. Flokken består av hopper, føll og unghester. En flokk blir ledet av en gammel hoppe som forsvarer flokkens område.
Islandshesten kommer fra Island. Selv om islandshesten ikke er så stor, bærer den lett en voksen person. Alle farger og avtegn er tillatt. Rasen kan ha fem gangarter: skritt, trav, galopp, tølt og pass.
Den islandske hesten ble brakt til Island da nordmenn fra Vestlandet og Nord-Norge fra år 874 og framover utvandret i stor stil.Islandshesten nedstammer altså hovedsakelig fra en norsk hestrase, og rasen har siden holdt seg ren ettersom Island som øya er isolert fra resten av Europa
Noe av det islandshesten er mest kjent for, er gangartene. Den har som alle andre hester skritt, trav og galopp, men i tillegg tølt, som er en firetaktig gangart, og pass som er en totaktig gangart. I tølt veksler hesten mellom venstre bakbein, venstre forbein, høyre bakbein, høyre forbein. Tølt er en veldig behagelig gangart å ri. I pass beveger hesten høyre forbein og høyre bakbein parallelt, og venstre forbein og venstre bakbein parallelt.
Bilde fra Wikipedia
Mustang
Mustang er en amerikansk hestetype som nedstammer fra hester som spanierne førte med seg til Amerika på 1500- og 1600-tallet. Rømte hester dannet flokker og ble forvillet, særlig på slettene (prærien) i Mexico og Texas. Siden har den spredt seg til store deler av USA. Hestene utviklet seg med tiden til en særegen hestetype, som nå kan kalles en landrase. Mustangen er i dag en av de få viltlevende hestetypene som fortsatt eksisterer i verden, men den er ikke en villhest. Typen danner grunnlag for flere moderne amerikanske hesteraser. Mustangen er en kraftig bygd, men elegant lettvektshest. Den er en utholdende, liten og rask skogtype med varierende utseende i nesten alle slags farger, både brun, blakk, rød, svart, flekket, musegrå og så videre. Høyde er 142–152 cm. Av temperament og karakter er den forsiktig, uavhengig og upåvirket. Noen mustanger har en mørk stripe, en ål nedover ryggen. Harde hover er avgjørende for å overleve når de løper fra farene. Kraftige overskuldre gir hesten den ekstra farten som trengs.Mustangen lever ofte vilt i flokker. Flokken består av hopper, føll og unghester. En flokk blir ledet av en gammel hoppe som forsvarer flokkens område.
Bilde fra Wikipedia
-Linn
mandag 25. oktober 2010
hest!
Hester er sosiale pattedyr som lever i flokk. Flokken kontrolleres av en dominant hingst, som leder et harem bestående av et antall hunner og deres unge.Mens det er hingsten som forsvarer sitt harem er det alltid en hoppe som leder flokken. Ofte er det den eldste hunnen i flokken. Den eldste hunnen er alltid den som har mest erfaring, for eksempel for hva flokken må flykte fra. Hunnene lever i samme flokken hele livet mens hingstene etter hvert må gi tapt for en yngre hingst. Unghingster som begynner å yppe seg blir fordrevet av lederhingsten.
Dagens hesteraser kan i grove trekk deles inn i to grunnleggende typer: såkalte kaldblods og varmblodshester. Varmblodshester deles videre inn i fullblods- og halvblodshester.
Kaldblodshester er store hesteraser med opprinnelse fra tempererte områder. Dette er typisk hester som er tyngre bygget, og som mangler den edle og lette kroppsbygningen man finner hos varmblodshestene. Eksempler på dette er nordlandshest, fjording, og dølahest
Varmblodshesten stammer opprinnelig fra varme strøk og deles gjerne inn i såkalte fullblodshester og halvblodshester. Denne hestetypen er spinklere bygget og har kortere og tynnere pels enn kaldblodshester. Et godt eksempel på en varmblodshest, er en Araberog Connemara hesten.
De edleste varmblodshestene kalles gjerne fullblodshester. De kjennetegnes med svært tynn pels, lite beskyttelshår, synlige blodårer, høyreist holdning, sterke slanke ben og vekten i hovedsak fordelt på forparten. De mest kjente fullblodsrasene er engelsk fullblod og araberhest. Den engelske fullblodsen brukes hovedsakelig til veddeløp, men den er også en populær sprang- og feltrittshest.
- Linn
Dagens hesteraser kan i grove trekk deles inn i to grunnleggende typer: såkalte kaldblods og varmblodshester. Varmblodshester deles videre inn i fullblods- og halvblodshester.
Kaldblodshester er store hesteraser med opprinnelse fra tempererte områder. Dette er typisk hester som er tyngre bygget, og som mangler den edle og lette kroppsbygningen man finner hos varmblodshestene. Eksempler på dette er nordlandshest, fjording, og dølahest
Varmblodshesten stammer opprinnelig fra varme strøk og deles gjerne inn i såkalte fullblodshester og halvblodshester. Denne hestetypen er spinklere bygget og har kortere og tynnere pels enn kaldblodshester. Et godt eksempel på en varmblodshest, er en Araberog Connemara hesten.
De edleste varmblodshestene kalles gjerne fullblodshester. De kjennetegnes med svært tynn pels, lite beskyttelshår, synlige blodårer, høyreist holdning, sterke slanke ben og vekten i hovedsak fordelt på forparten. De mest kjente fullblodsrasene er engelsk fullblod og araberhest. Den engelske fullblodsen brukes hovedsakelig til veddeløp, men den er også en populær sprang- og feltrittshest.
Halvblodshest
Bilde fra google link til bilde --- http://www.hest.no/blogg/?blid=475080&bid=20634
Kaldblodshest
bilde fra google link til bilde --- http://www.wendy.no/Alt-om-hest/Hest-og-ponni/Nyttig-hesteinfo/Varmblods-eller-kaldblods.aspx
- Linn
fredag 15. oktober 2010
Ute-skole! 15.oktober 2010
I dag var det uteskole.Vi var på ute skole i skogen hjemme hos meg .
Vi hadde tre forskjellige grupper.Alle gruppene lagse forskjellige typer bål
Her er bilder av de tre bålene .
Her er noen bilder jeg tok ;)
Vi hadde tre forskjellige grupper.Alle gruppene lagse forskjellige typer bål
Her er bilder av de tre bålene .
Dette bålet heter stjernebål det gruppa mi lagd
Dette er pyramidebål/kaffebål som gruppa til Hedda lagde
Dette er jegerbål som gruppa til Malin Lagde
Her er noen bilder jeg tok ;)
Bildene har jeg tatt selv.
Bildene er © som betyr at bildene ikke skal kopieres
-Linn
torsdag 14. oktober 2010
Blomster
En blomst er et forplantningsorgan som finnes hos de fleste blomsterplanter. Blomststrukturen inneholder plantens kjønnsorganer, og dens funksjon er å produsere frø gjennom kjønnet formering.
Hos mange mindre planter er blomsten den absolutt mest iøynefallende delen. Derfor kalles ofte slike planter i sin helhet simpelthen «blomster».
Hos visse planter gir blomstene i løpet av sesongen opphav til fruktene.
Tulipan
Tulipaner er en slekt i liljefamilien. De er meget populære blomster. De danner store løker og er ganske lette å dyrke. Tulipaner fins i mange farger.
De hører opprinnelig hjemme i sør-Europa og deler av Afrika og Asia. De ble populære i Europa på 1500-tallet. Særlig forbindes tulipaner i dag med Nederland.
Roser
Roser er en planteslekt med mange arter, som er utbredt i Nord-Amerika, Europa, Asia og Nord-Afrika. Det finnes ca. 250 ulike rosearter på den nordlige halvkule. En rosebusk er som regel tornete, med sammensatte blad og store, ofte velluktende blomster.
Generelt foretrekker roser å vokse i sollys, men mange sorter trives også med delvis skygge. De kultiverte sortene er grådige på næringstilførsel og krever god, litt luftig jord for å utvikles maksimalt. De fleste roser foretrekker et nøytralt, eller svakt alkalisk jordsmonn. En gammel regel sier at nye roser ikke må plantes der det har vokst roser før. Den gamle jorden må i så fall skiftes ut ned til en dybde av minst 50 cm. Roser er mye brukt som prydvekster i hager og parker hvor de vokser enten som busker, hekker eller markdekkere. Roser er svært etterspurte som snittblomster. Den eteriske planteoljen i de duftsterke sortenes kronblader utvinnes til bruk i parfyme og kosmetikk. Avblomstrede roser utvikler seg i siste stadium til nyper som med sin karakteristiske sursøte smak brukes i syltetøy og supper. Nyper har et meget høyt innhold av vitamin C.
Villblomster
hvitveis
Hvitveis eller hvitsymre er en flerårig urt i soleiefamilien. Hvitveisen er vanligvis den andre blomsten som dukker opp på våren, etter hestehoven.En utvokst hvitveis er 7-20 cm høy, og vokser opp fra en opprett stengel. Ut fra midt på stengelen kommer ut tre grønne, trekoblede svøpblader som er 3-6 cm lange. Hvitveisen har 6-8 innvendig hvite og utvendig lilla blomsterblader, og hele blomsten er 2-4 cm i diameter. Hvitveisen blomstrer fra april til juni.Blomsten sprer seg med rotskudd, slik at den raskt kan danne store bestander, og på marken kan du se store puter av hvitveis. Den forbereder seg så tidlig som på høsten til blomstringen neste vår, og på vinteren under snøen bruker den smeltevannet og lyset slik at den kan springe ut i blomst lenge før trærne klarer det samme. Den blir også spredt av maur som tar med seg frukten til hvitveisen.
Hestehov
Hestehov eller leirfivel er en gul vårblomst i kurvplantefamilien. Hestehoven blir 5–20 cm høy, vokser på næringsrik jord og blomstrer i mars til mai. Planten vokser i Europa, Nord- og Vest- Asia, Nord-Afrika, USA og Canada.
Planten er flerårig. Blomstene sitter på stengler med brunrøde stengelblader. Etter blomstringen får planten rosettblader.Hestehoven formerer seg via dunaktige fallskjermer som bærer frøene. De faller ned om høsten, og vinden blåser dem vekk.Både i vesten og Kina har hestehov blitt brukt mot hoste. Planten ble røkt eller brukt som urtete.
Prestekrage
Prestekrage er en flerårig plante i prestekrageslekten, innen korgplantefamilien.
Prestekrage har opprett stengel, og spredte blad som er smalt lanseformede eller spatelformede. De har tannete rand og kan vært litt flikete nederst ved bladfestet.
Planten har 1-3 blomsterkorger,som er 3-6 cm brede. Blomstene blomstrer ikke samtidig, men strekker seg over perioden juni-august. Korgene har normalt hvite tungekroner, mens rørkronene er sterkt gule.
I prestekrageslekta er prestekrage den eneste naturlig forekommende arten i Norge, den finnes over hele Norden unntatt indre Nordkalotten, og går opp til 1100 m.o.h. Den trives på eng, skråninger, beitemark, veikanter, jernbanestrekninger, plener, skogbryn og i åpne skoggletter. Prestekrage er fortsatt en vanlig plante i Norge, men den har blitt mindre vanlig mange steder i seinere tid.
Engsoleie eller som jeg kaller det smørblomst
Engsoleie også kalt smørblomst, er en av de mer vanlige soleiene i Europa, den vokser helt opp til 2400 meters høyde. Den noe hårete planten med opp til meterhøye stengler, bærer blomster som blir om lag 25 mm i diameter. Den blomstrer fra mai til oktober og har fem overlappende gule blad i blomsten. Fruktemnet hos engsoleie er apokarp, dvs. at det består av mange deler med hvert sitt arr. Antallet pollenbærere er også stort og ubestemt. Bladene er tre- til fem-delte med store fliker. Engsoleie pollineres trolig av mange ulike insekter, som f.eks. fluer, biller, humler og bier, siden den ikke har noen åpenbare tilpasninger til spesielle pollinatorgrupper.
Bekkeblom
Bekkeblom er en flerårig urt som vokser på fuktige plasser over hele Norge. Den er umiskjennelig med tjukke, glatte stengler, og mørkegrønne, glinsende blader. Bladene er store og hjerteformede. Blomstene er gule, og minner om soleie, men er større.
Blomstringstiden er fra april til juni. Frukten er en samling av belgkapsler. Kapslene åpner seg bare i regnvær. Da kan frøene skylles ut, og flyte avsted med rennende vann.
Vekststedet er ofte bekkefar, myrer og sumpige beitemarker. Den kan stå halvveis nede i vann ute i mudrete bekker. Til fjells, og langt mot nord finnes former med krypende, rotslående stengel, og mindre blomster. Disse blir ofte regnet som en egen underart, men det dreier seg sannsynligvis om et tilpasning til klimaet.
Planten har en vid utbredelse i tempererte, fuktige strøk på den nordlige halvkule. Den blir også dyrket i hager. Det finnes hageformer med fylte blomster, og med hvite blomster.
Planten er giftig.
-Linn
Hos mange mindre planter er blomsten den absolutt mest iøynefallende delen. Derfor kalles ofte slike planter i sin helhet simpelthen «blomster».
Hos visse planter gir blomstene i løpet av sesongen opphav til fruktene.
Tulipan
Tulipaner er en slekt i liljefamilien. De er meget populære blomster. De danner store løker og er ganske lette å dyrke. Tulipaner fins i mange farger.
De hører opprinnelig hjemme i sør-Europa og deler av Afrika og Asia. De ble populære i Europa på 1500-tallet. Særlig forbindes tulipaner i dag med Nederland.
Roser
Roser er en planteslekt med mange arter, som er utbredt i Nord-Amerika, Europa, Asia og Nord-Afrika. Det finnes ca. 250 ulike rosearter på den nordlige halvkule. En rosebusk er som regel tornete, med sammensatte blad og store, ofte velluktende blomster.
Generelt foretrekker roser å vokse i sollys, men mange sorter trives også med delvis skygge. De kultiverte sortene er grådige på næringstilførsel og krever god, litt luftig jord for å utvikles maksimalt. De fleste roser foretrekker et nøytralt, eller svakt alkalisk jordsmonn. En gammel regel sier at nye roser ikke må plantes der det har vokst roser før. Den gamle jorden må i så fall skiftes ut ned til en dybde av minst 50 cm. Roser er mye brukt som prydvekster i hager og parker hvor de vokser enten som busker, hekker eller markdekkere. Roser er svært etterspurte som snittblomster. Den eteriske planteoljen i de duftsterke sortenes kronblader utvinnes til bruk i parfyme og kosmetikk. Avblomstrede roser utvikler seg i siste stadium til nyper som med sin karakteristiske sursøte smak brukes i syltetøy og supper. Nyper har et meget høyt innhold av vitamin C.
Villblomster
hvitveis
Hvitveis eller hvitsymre er en flerårig urt i soleiefamilien. Hvitveisen er vanligvis den andre blomsten som dukker opp på våren, etter hestehoven.En utvokst hvitveis er 7-20 cm høy, og vokser opp fra en opprett stengel. Ut fra midt på stengelen kommer ut tre grønne, trekoblede svøpblader som er 3-6 cm lange. Hvitveisen har 6-8 innvendig hvite og utvendig lilla blomsterblader, og hele blomsten er 2-4 cm i diameter. Hvitveisen blomstrer fra april til juni.Blomsten sprer seg med rotskudd, slik at den raskt kan danne store bestander, og på marken kan du se store puter av hvitveis. Den forbereder seg så tidlig som på høsten til blomstringen neste vår, og på vinteren under snøen bruker den smeltevannet og lyset slik at den kan springe ut i blomst lenge før trærne klarer det samme. Den blir også spredt av maur som tar med seg frukten til hvitveisen.
Hestehov
Hestehov eller leirfivel er en gul vårblomst i kurvplantefamilien. Hestehoven blir 5–20 cm høy, vokser på næringsrik jord og blomstrer i mars til mai. Planten vokser i Europa, Nord- og Vest- Asia, Nord-Afrika, USA og Canada.
Planten er flerårig. Blomstene sitter på stengler med brunrøde stengelblader. Etter blomstringen får planten rosettblader.Hestehoven formerer seg via dunaktige fallskjermer som bærer frøene. De faller ned om høsten, og vinden blåser dem vekk.Både i vesten og Kina har hestehov blitt brukt mot hoste. Planten ble røkt eller brukt som urtete.
Prestekrage
Prestekrage er en flerårig plante i prestekrageslekten, innen korgplantefamilien.
Prestekrage har opprett stengel, og spredte blad som er smalt lanseformede eller spatelformede. De har tannete rand og kan vært litt flikete nederst ved bladfestet.
Planten har 1-3 blomsterkorger,som er 3-6 cm brede. Blomstene blomstrer ikke samtidig, men strekker seg over perioden juni-august. Korgene har normalt hvite tungekroner, mens rørkronene er sterkt gule.
I prestekrageslekta er prestekrage den eneste naturlig forekommende arten i Norge, den finnes over hele Norden unntatt indre Nordkalotten, og går opp til 1100 m.o.h. Den trives på eng, skråninger, beitemark, veikanter, jernbanestrekninger, plener, skogbryn og i åpne skoggletter. Prestekrage er fortsatt en vanlig plante i Norge, men den har blitt mindre vanlig mange steder i seinere tid.
Engsoleie eller som jeg kaller det smørblomst
Engsoleie også kalt smørblomst, er en av de mer vanlige soleiene i Europa, den vokser helt opp til 2400 meters høyde. Den noe hårete planten med opp til meterhøye stengler, bærer blomster som blir om lag 25 mm i diameter. Den blomstrer fra mai til oktober og har fem overlappende gule blad i blomsten. Fruktemnet hos engsoleie er apokarp, dvs. at det består av mange deler med hvert sitt arr. Antallet pollenbærere er også stort og ubestemt. Bladene er tre- til fem-delte med store fliker. Engsoleie pollineres trolig av mange ulike insekter, som f.eks. fluer, biller, humler og bier, siden den ikke har noen åpenbare tilpasninger til spesielle pollinatorgrupper.
Bekkeblom
Bekkeblom er en flerårig urt som vokser på fuktige plasser over hele Norge. Den er umiskjennelig med tjukke, glatte stengler, og mørkegrønne, glinsende blader. Bladene er store og hjerteformede. Blomstene er gule, og minner om soleie, men er større.
Blomstringstiden er fra april til juni. Frukten er en samling av belgkapsler. Kapslene åpner seg bare i regnvær. Da kan frøene skylles ut, og flyte avsted med rennende vann.
Vekststedet er ofte bekkefar, myrer og sumpige beitemarker. Den kan stå halvveis nede i vann ute i mudrete bekker. Til fjells, og langt mot nord finnes former med krypende, rotslående stengel, og mindre blomster. Disse blir ofte regnet som en egen underart, men det dreier seg sannsynligvis om et tilpasning til klimaet.
Planten har en vid utbredelse i tempererte, fuktige strøk på den nordlige halvkule. Den blir også dyrket i hager. Det finnes hageformer med fylte blomster, og med hvite blomster.
Planten er giftig.
-Linn
Abonner på:
Innlegg (Atom)