Blomster

En blomst er et forplantningsorgan som finnes hos de fleste blomsterplanter. Blomststrukturen inneholder plantens kjønnsorganer, og dens funksjon er å produsere frø gjennom kjønnet formering.
Hos mange mindre planter er blomsten den absolutt mest iøynefallende delen. Derfor kalles ofte slike planter i sin helhet simpelthen «blomster».
Hos visse planter gir blomstene i løpet av sesongen opphav til fruktene.


Tulipan
Tulipaner er en slekt i liljefamilien. De er meget populære blomster. De danner store løker og er ganske lette å dyrke. Tulipaner fins i mange farger.
De hører opprinnelig hjemme i sør-Europa og deler av Afrika og Asia. De ble populære i Europa på 1500-tallet. Særlig forbindes tulipaner i dag med Nederland.




Roser
Roser er en planteslekt med mange arter, som er utbredt i Nord-Amerika, Europa, Asia og Nord-Afrika. Det finnes ca. 250 ulike rosearter på den nordlige halvkule. En rosebusk er som regel tornete, med sammensatte blad og store, ofte velluktende blomster.
Generelt foretrekker roser å vokse i sollys, men mange sorter trives også med delvis skygge. De kultiverte sortene er grådige på næringstilførsel og krever god, litt luftig jord for å utvikles maksimalt. De fleste roser foretrekker et nøytralt, eller svakt alkalisk jordsmonn. En gammel regel sier at nye roser ikke må plantes der det har vokst roser før. Den gamle jorden må i så fall skiftes ut ned til en dybde av minst 50 cm. Roser er mye brukt som prydvekster i hager og parker hvor de vokser enten som busker, hekker eller markdekkere. Roser er svært etterspurte som snittblomster. Den eteriske planteoljen i de duftsterke sortenes kronblader utvinnes til bruk i parfyme og kosmetikk. Avblomstrede roser utvikler seg i siste stadium til nyper som med sin karakteristiske sursøte smak brukes i syltetøy og supper. Nyper har et meget høyt innhold av vitamin C.




                                        Villblomster

hvitveis
Hvitveis eller hvitsymre er en flerårig urt i soleiefamilien. Hvitveisen er vanligvis den andre blomsten som dukker opp på våren, etter hestehoven.En utvokst hvitveis er 7-20 cm høy, og vokser opp fra en opprett stengel. Ut fra midt på stengelen kommer ut tre grønne, trekoblede svøpblader som er 3-6 cm lange. Hvitveisen har 6-8 innvendig hvite og utvendig lilla blomsterblader, og hele blomsten er 2-4 cm i diameter. Hvitveisen blomstrer fra april til juni.Blomsten sprer seg med rotskudd, slik at den raskt kan danne store bestander, og på marken kan du se store puter av hvitveis. Den forbereder seg så tidlig som på høsten til blomstringen neste vår, og på vinteren under snøen bruker den smeltevannet og lyset slik at den kan springe ut i blomst lenge før trærne klarer det samme. Den blir også spredt av maur som tar med seg frukten til hvitveisen.




Hestehov
Hestehov eller leirfivel er en gul vårblomst i kurvplantefamilien. Hestehoven blir 5–20 cm høy, vokser på næringsrik jord og blomstrer i mars til mai. Planten vokser i Europa, Nord- og Vest- Asia, Nord-Afrika, USA og Canada.
Planten er flerårig. Blomstene sitter på stengler med brunrøde stengelblader. Etter blomstringen får planten rosettblader.Hestehoven formerer seg via dunaktige fallskjermer som bærer frøene. De faller ned om høsten, og vinden blåser dem vekk.Både i vesten og Kina har hestehov blitt brukt mot hoste. Planten ble røkt eller brukt som urtete.






Prestekrage
Prestekrage er en flerårig plante i prestekrageslekten, innen korgplantefamilien.
Prestekrage har opprett stengel, og spredte blad som er smalt lanseformede eller spatelformede. De har tannete rand og kan vært litt flikete nederst ved bladfestet.
Planten har 1-3 blomsterkorger,som er 3-6 cm brede. Blomstene blomstrer ikke samtidig, men strekker seg over perioden juni-august. Korgene har normalt hvite tungekroner, mens rørkronene er sterkt gule.
I prestekrageslekta er prestekrage den eneste naturlig forekommende arten i Norge, den finnes over hele Norden unntatt indre Nordkalotten, og går opp til 1100 m.o.h. Den trives på eng, skråninger, beitemark, veikanter, jernbanestrekninger, plener, skogbryn og i åpne skoggletter. Prestekrage er fortsatt en vanlig plante i Norge, men den har blitt mindre vanlig mange steder i seinere tid.






Engsoleie eller som jeg kaller det smørblomst
Engsoleie også kalt smørblomst, er en av de mer vanlige soleiene i Europa, den vokser helt opp til 2400 meters høyde. Den noe hårete planten med opp til meterhøye stengler, bærer blomster som blir om lag 25 mm i diameter. Den blomstrer fra mai til oktober og har fem overlappende gule blad i blomsten. Fruktemnet hos engsoleie er apokarp, dvs. at det består av mange deler med hvert sitt arr. Antallet pollenbærere er også stort og ubestemt. Bladene er tre- til fem-delte med store fliker. Engsoleie pollineres trolig av mange ulike insekter, som f.eks. fluer, biller, humler og bier, siden den ikke har noen åpenbare tilpasninger til spesielle pollinatorgrupper.








Bekkeblom
Bekkeblom  er en flerårig urt som vokser på fuktige plasser over hele Norge. Den er umiskjennelig med tjukke, glatte stengler, og mørkegrønne, glinsende blader. Bladene er store og hjerteformede. Blomstene er gule, og minner om soleie, men er større.
Blomstringstiden er fra april til juni. Frukten er en samling av belgkapsler. Kapslene åpner seg bare i regnvær. Da kan frøene skylles ut, og flyte avsted med rennende vann.
Vekststedet er ofte bekkefar, myrer og sumpige beitemarker. Den kan stå halvveis nede i vann ute i mudrete bekker. Til fjells, og langt mot nord finnes former med krypende, rotslående stengel, og mindre blomster. Disse blir ofte regnet som en egen underart, men det dreier seg sannsynligvis om et tilpasning til klimaet.
Planten har en vid utbredelse i tempererte, fuktige strøk på den nordlige halvkule. Den blir også dyrket i hager. Det finnes hageformer med fylte blomster, og med hvite blomster.
Planten er giftig.






-Linn