Fugler !

Ja jeg valgte og skrivelitt om fugler i dag




Kjøttmeis
Kjøttmeis er en fugl i meisefamilien.
I Norge finnes den i hele landet. Kalles også kjøtteirik, musvitt og talgokse.
Lengden er ca. 15 cm, og vekten er fra 14 til 20 gram. Fuglen er den største i meisefamilien.
Kjøttmeisen har et svart hode med hvite kinn og en svart stripe langs den gule undersiden. Ryggen er grønnaktig, mens stjerten og vingene er blåaktige. Unge fugler har ofte litt mattere farger enn de eldre fuglene Fuglen hekker fra april til juli, og den får ofte 2 kull pr. år. Kjøttmeisen får 6 - 12 egg, og rugetiden er 12 - 14 dager. Ungene forlater redet etter 15 - 20 dager. Ofte brukte hekkeplasser er gamle hule trær, men den hekker også gjerne i fuglekasser. Kjøttmeiseparene er svært trofaste.
Kjøttmeisen er en sosial fugl som gjerne holder seg sammen med andre fugler. Om vinteren leter den ofte etter mat sammen med blåmeisen, men også andre skogsfugler i såkalte meisetog. Disse togene streifer rundt i et begrenset område på leting etter nye matplasser. I hekketiden splittes flokkene og kjøttmeishannene blir aggressive.Kjøttmeis spiser insekter, frø og bær. Insekter er hovednæringen i hekkesesongen, mens det om vinteren er frø av ymse slag som er foretrukket. Kjøttmeisen er sjelden i ro på jakt etter mat. Kjøttmeisen er den av meisene som ikke hamstrer mat så om vinteren er den ofte å se på fuglebrettet hvor det da smaker godt med solsikkefrø, talg eller meiseboller.








Dompap
Dompap er en fugl i finkefamilien. Lengden er ca. 16 cm, og vekten er rundt 21 gram, altså på størrelse med de mindre trostefuglene.
Dompapen er lett å kjenne igjen når man først får øye på den. Hannen har rosenrødt bryst, blåsvart hette på hodet og oksegrå rygg. Hunnen ligner hannen, men har et gråbrunt bryst. Vingene har gråhvite bånd hos begge kjønn. Nebbet er kort og kraftig med skarpe kanter slik at den kan ta av skallet av frø og knopper.
Dompapen liker seg best i nåle- og blandingsskog, men også i parker og hager. Den bygger sine reder i busker og trær hvor den legger 4-7 egg. Eggene er blå-hvite med små, svarte prikker i den ene enden. Noen ganger besøker den folks hager og kan da ta for seg av knopper på f. eks. frukttrær, noe som gjør at enkelte ikke er så glad i den.
Arten danner ingen store flokker utenfor hekketiden og er oftest sett som et par eller familiegruppe.
Dompapen har ikke sang. Den har en enslig, vakker fløytetone, ikke noe mer. Men det fortelles at det tidligere skal ha hendt at fuglehandlere i Sør-Tyskland har lært opp små dompapunger til å synge. Metoden var å ta de små fugleungene fra reir og plassere dem i et bur i et mørkt rom. Flere ganger om dagen går så en fløytespiller inn i det mørke rommet og spiller noen enkle toner (noen ganger kan det være en fiolinspiller). Dette gjentas om og om igjen. Når dompapungene har hørt dette lenge nok blir fugleburet flyttet fra det mørke rommet og inn i et lysere hvor sola skinner inn. Gleden over å oppleve solskinnet og «våren» skal da etter sigende få de små dompapungene til å sette i å synge de tonene de tidligere har lært.







Bokfink
Bokfink er en fugl i finkefamilien. Lengden er ca. 15 cm, og vekten er rundt 20 gram.
Bokfinken har to tydelige hvite vingebånd, og issen og nakken er blågrå. De ytterste stjertfjærene er hvite, og ansiktet og brystet er brunrødt. Hunnen har en mørk, grønngrå overside, men undersiden er hun lysere.
Om høsten drar de fleste fuglene sør- eller vestover. De kommer tilbake i mars-april, og da kommer hannen et par uker før hunnen. Bokfinken har derfor fått sitt latinske navn «coelebs» som betyr ugift. Når hunnen kommer, jager hannen sint alle sine rivaler bort fra sitt område.
Bokfinken hekker på samme sted hvert år. Redet blir bygd i trær og ser ut som en dyp skål som er pyntet med mose og lav. Bokfinken hekker i april - juli og den legger 3 - 6 egg. Rugetiden er 13 dager, og ungene forlater redet etter 13 - 14 dager. Bokfinken kan få 2 kull i året.
Bokfinken er en av de vanligste fuglene i Norge.





Stær
Stær er en spurvefugl. Stæren er et kjærkomment vårtegn da de synger og «gjør seg til» på hustakene i et forsøk på å lokke til seg en make. Fordi det ofte er flere hanner enn hunner blant stærene, er sangen også viktig for å holde andre hanner unna. Stæren er en «huleruger», og fordi naturlige hulrom mangler er den en flittig bruker av reirkasser. De er takknemlige «gjester» å ha, i og med at de selv renser kassen for fjorårets reirmateriale før de bygger nytt reir, noe som vi ellers må gjøre for de andre artene vi bygger kasser for.
Stæren er en glimrende imitator, og ofte går sangen over fra stærens «egen» pludring til etterligninger av andre fugler som opptrer i nabolaget – fiskemåse, tjeld, vipe, storspove og lignende. Så flink er den at man ofte må ut for å se hvem det er som egentlig synger på taket – stæren eller den den etterligner. Sangaktiviteten er størst like før egglegging.
Stæren finner mat på bakken og er sterkt knyttet til jordbruksområder hvor beitende dyr holder graset kort. Den liker seg ikke i tett skog.





Blåmeis
Blåmeis er en fugl i meisefamilien. Lengden er ca. 12 cm, og vekten er 11 gram.
Blåmeisen er lyseblå på issen, vingene og stjerten. Brystet og buken er gul. Hunnens farger er mye blekere enn hannen. Ungfuglene har gulaktige kinn og grågrønn isse. Blåmeisen er hardfør og svært nysgjerrig fugl. Nysgjerrigheten og oppfinnsomheten gjør at blåmeisen kan finne nye ting å spise når den er nødt. Det fortelles at blåmeisen enkelte steder har hakket løs vinduskitt og spist dette for å overleve.
Blåmeisen er en sosial fugl som gjerne holder seg sammen med andre fugler om vinteren. Om vinteren leter den ofte etter mat sammen med kjøttmeisen i såkalte meisetog.
Fuglen hekker fra mai til juli. Blåmeisen får 7 - 14 egg, og rugetiden er 13 - 18 dager. Ungene forlater redet etter ca. 16 dager. Ofte brukte hekkeplasser er gamle hule trær, men den hekker også gjerne i fuglekasser. Blåmeisen er den fuglen som med størst intensitet tar opp kampen med fluesnapperen for å sikre seg fuglekassene om våren. Den kan også drive bort større og sterkere kjøttmeiser.







-Linn