Hester!

Islandshest


Islandshesten kommer fra Island. Selv om islandshesten ikke er så stor, bærer den lett en voksen person. Alle farger og avtegn er tillatt. Rasen kan ha fem gangarter: skritt, trav, galopp, tølt og pass.
Den islandske hesten ble brakt til Island da nordmenn fra Vestlandet og Nord-Norge fra år 874 og framover utvandret i stor stil.Islandshesten nedstammer altså hovedsakelig fra en norsk hestrase, og rasen har siden holdt seg ren ettersom Island som øya er isolert fra resten av Europa
Noe av det islandshesten er mest kjent for, er gangartene. Den har som alle andre hester skritt, trav og galopp, men i tillegg tølt, som er en firetaktig gangart, og pass som er en totaktig gangart. I tølt veksler hesten mellom venstre bakbein, venstre forbein, høyre bakbein, høyre forbein. Tølt er en veldig behagelig gangart å ri. I pass beveger hesten høyre forbein og høyre bakbein parallelt, og venstre forbein og venstre bakbein parallelt.

 Bilde fra Wikipedia

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:IcelandicHorseInWinter.jpg

Mustang


Mustang er en amerikansk hestetype som nedstammer fra hester som spanierne førte med seg til Amerika på 1500- og 1600-tallet. Rømte hester dannet flokker og ble forvillet, særlig på slettene (prærien) i Mexico og Texas. Siden har den spredt seg til store deler av USA. Hestene utviklet seg med tiden til en særegen hestetype, som nå kan kalles en landrase. Mustangen er i dag en av de få viltlevende hestetypene som fortsatt eksisterer i verden, men den er ikke en villhest. Typen danner grunnlag for flere moderne amerikanske hesteraser. Mustangen er en kraftig bygd, men elegant lettvektshest. Den er en utholdende, liten og rask skogtype med varierende utseende i nesten alle slags farger, både brun, blakk, rød, svart, flekket, musegrå og så videre. Høyde er 142–152 cm. Av temperament og karakter er den forsiktig, uavhengig og upåvirket. Noen mustanger har en mørk stripe, en ål nedover ryggen. Harde hover er avgjørende for å overleve når de løper fra farene. Kraftige overskuldre gir hesten den ekstra farten som trengs.Mustangen lever ofte vilt i flokker. Flokken består av hopper, føll og unghester. En flokk blir ledet av en gammel hoppe som forsvarer flokkens område.

                                                            Bilde fra Wikipedia

                                             http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Mustangs.jpg

                                                                   

-Linn

hest!

Hester er sosiale pattedyr som lever i flokk. Flokken kontrolleres av en dominant hingst, som leder et harem bestående av et antall hunner og deres unge.Mens det er hingsten som forsvarer sitt harem er det alltid en hoppe som leder flokken. Ofte er det den eldste hunnen i flokken. Den eldste hunnen er alltid den som har mest erfaring, for eksempel for hva flokken må flykte fra. Hunnene lever i samme flokken hele livet mens hingstene etter hvert må gi tapt for en yngre hingst. Unghingster som begynner å yppe seg blir fordrevet av lederhingsten.


Dagens hesteraser kan i grove trekk deles inn i to grunnleggende typer: såkalte kaldblods og varmblodshester. Varmblodshester deles videre inn i fullblods- og halvblodshester.


Kaldblodshester er store hesteraser med opprinnelse fra tempererte områder. Dette er typisk hester som er tyngre bygget, og som mangler den edle og lette kroppsbygningen man finner hos varmblodshestene. Eksempler på dette er nordlandshest, fjording, og dølahest


Varmblodshesten stammer opprinnelig fra varme strøk og deles gjerne inn i såkalte fullblodshester og halvblodshester. Denne hestetypen er spinklere bygget og har kortere og tynnere pels enn kaldblodshester. Et godt eksempel på en varmblodshest, er en Araberog Connemara hesten.


De edleste varmblodshestene kalles gjerne fullblodshester. De kjennetegnes med svært tynn pels, lite beskyttelshår, synlige blodårer, høyreist holdning, sterke slanke ben og vekten i hovedsak fordelt på forparten. De mest kjente fullblodsrasene er engelsk fullblod og araberhest. Den engelske fullblodsen brukes hovedsakelig til veddeløp, men den er også en populær sprang- og feltrittshest.

 Halvblodshest

Bilde fra google link til bilde ---  http://www.hest.no/blogg/?blid=475080&bid=20634

Kaldblodshest

bilde fra google link til bilde --- http://www.wendy.no/Alt-om-hest/Hest-og-ponni/Nyttig-hesteinfo/Varmblods-eller-kaldblods.aspx



- Linn

Ute-skole! 15.oktober 2010

I dag var det uteskole.Vi var på ute skole i skogen hjemme hos meg .
Vi hadde tre forskjellige grupper.Alle gruppene lagse forskjellige typer bål
Her er bilder av de tre bålene .

Dette bålet heter stjernebål det gruppa mi lagd 

                                 

                                   Dette er pyramidebål/kaffebål som gruppa til Hedda  lagde

                                               

                                               Dette er jegerbål som gruppa til Malin Lagde

                                                         Her er noen bilder jeg tok ;)

Bildene har jeg tatt selv.

Bildene er © som betyr at bildene ikke skal kopieres

-Linn

Blomster

En blomst er et forplantningsorgan som finnes hos de fleste blomsterplanter. Blomststrukturen inneholder plantens kjønnsorganer, og dens funksjon er å produsere frø gjennom kjønnet formering.
Hos mange mindre planter er blomsten den absolutt mest iøynefallende delen. Derfor kalles ofte slike planter i sin helhet simpelthen «blomster».
Hos visse planter gir blomstene i løpet av sesongen opphav til fruktene.


Tulipan
Tulipaner er en slekt i liljefamilien. De er meget populære blomster. De danner store løker og er ganske lette å dyrke. Tulipaner fins i mange farger.
De hører opprinnelig hjemme i sør-Europa og deler av Afrika og Asia. De ble populære i Europa på 1500-tallet. Særlig forbindes tulipaner i dag med Nederland.




Roser
Roser er en planteslekt med mange arter, som er utbredt i Nord-Amerika, Europa, Asia og Nord-Afrika. Det finnes ca. 250 ulike rosearter på den nordlige halvkule. En rosebusk er som regel tornete, med sammensatte blad og store, ofte velluktende blomster.
Generelt foretrekker roser å vokse i sollys, men mange sorter trives også med delvis skygge. De kultiverte sortene er grådige på næringstilførsel og krever god, litt luftig jord for å utvikles maksimalt. De fleste roser foretrekker et nøytralt, eller svakt alkalisk jordsmonn. En gammel regel sier at nye roser ikke må plantes der det har vokst roser før. Den gamle jorden må i så fall skiftes ut ned til en dybde av minst 50 cm. Roser er mye brukt som prydvekster i hager og parker hvor de vokser enten som busker, hekker eller markdekkere. Roser er svært etterspurte som snittblomster. Den eteriske planteoljen i de duftsterke sortenes kronblader utvinnes til bruk i parfyme og kosmetikk. Avblomstrede roser utvikler seg i siste stadium til nyper som med sin karakteristiske sursøte smak brukes i syltetøy og supper. Nyper har et meget høyt innhold av vitamin C.




                                        Villblomster

hvitveis
Hvitveis eller hvitsymre er en flerårig urt i soleiefamilien. Hvitveisen er vanligvis den andre blomsten som dukker opp på våren, etter hestehoven.En utvokst hvitveis er 7-20 cm høy, og vokser opp fra en opprett stengel. Ut fra midt på stengelen kommer ut tre grønne, trekoblede svøpblader som er 3-6 cm lange. Hvitveisen har 6-8 innvendig hvite og utvendig lilla blomsterblader, og hele blomsten er 2-4 cm i diameter. Hvitveisen blomstrer fra april til juni.Blomsten sprer seg med rotskudd, slik at den raskt kan danne store bestander, og på marken kan du se store puter av hvitveis. Den forbereder seg så tidlig som på høsten til blomstringen neste vår, og på vinteren under snøen bruker den smeltevannet og lyset slik at den kan springe ut i blomst lenge før trærne klarer det samme. Den blir også spredt av maur som tar med seg frukten til hvitveisen.




Hestehov
Hestehov eller leirfivel er en gul vårblomst i kurvplantefamilien. Hestehoven blir 5–20 cm høy, vokser på næringsrik jord og blomstrer i mars til mai. Planten vokser i Europa, Nord- og Vest- Asia, Nord-Afrika, USA og Canada.
Planten er flerårig. Blomstene sitter på stengler med brunrøde stengelblader. Etter blomstringen får planten rosettblader.Hestehoven formerer seg via dunaktige fallskjermer som bærer frøene. De faller ned om høsten, og vinden blåser dem vekk.Både i vesten og Kina har hestehov blitt brukt mot hoste. Planten ble røkt eller brukt som urtete.






Prestekrage
Prestekrage er en flerårig plante i prestekrageslekten, innen korgplantefamilien.
Prestekrage har opprett stengel, og spredte blad som er smalt lanseformede eller spatelformede. De har tannete rand og kan vært litt flikete nederst ved bladfestet.
Planten har 1-3 blomsterkorger,som er 3-6 cm brede. Blomstene blomstrer ikke samtidig, men strekker seg over perioden juni-august. Korgene har normalt hvite tungekroner, mens rørkronene er sterkt gule.
I prestekrageslekta er prestekrage den eneste naturlig forekommende arten i Norge, den finnes over hele Norden unntatt indre Nordkalotten, og går opp til 1100 m.o.h. Den trives på eng, skråninger, beitemark, veikanter, jernbanestrekninger, plener, skogbryn og i åpne skoggletter. Prestekrage er fortsatt en vanlig plante i Norge, men den har blitt mindre vanlig mange steder i seinere tid.






Engsoleie eller som jeg kaller det smørblomst
Engsoleie også kalt smørblomst, er en av de mer vanlige soleiene i Europa, den vokser helt opp til 2400 meters høyde. Den noe hårete planten med opp til meterhøye stengler, bærer blomster som blir om lag 25 mm i diameter. Den blomstrer fra mai til oktober og har fem overlappende gule blad i blomsten. Fruktemnet hos engsoleie er apokarp, dvs. at det består av mange deler med hvert sitt arr. Antallet pollenbærere er også stort og ubestemt. Bladene er tre- til fem-delte med store fliker. Engsoleie pollineres trolig av mange ulike insekter, som f.eks. fluer, biller, humler og bier, siden den ikke har noen åpenbare tilpasninger til spesielle pollinatorgrupper.








Bekkeblom
Bekkeblom  er en flerårig urt som vokser på fuktige plasser over hele Norge. Den er umiskjennelig med tjukke, glatte stengler, og mørkegrønne, glinsende blader. Bladene er store og hjerteformede. Blomstene er gule, og minner om soleie, men er større.
Blomstringstiden er fra april til juni. Frukten er en samling av belgkapsler. Kapslene åpner seg bare i regnvær. Da kan frøene skylles ut, og flyte avsted med rennende vann.
Vekststedet er ofte bekkefar, myrer og sumpige beitemarker. Den kan stå halvveis nede i vann ute i mudrete bekker. Til fjells, og langt mot nord finnes former med krypende, rotslående stengel, og mindre blomster. Disse blir ofte regnet som en egen underart, men det dreier seg sannsynligvis om et tilpasning til klimaet.
Planten har en vid utbredelse i tempererte, fuktige strøk på den nordlige halvkule. Den blir også dyrket i hager. Det finnes hageformer med fylte blomster, og med hvite blomster.
Planten er giftig.






-Linn

Bilder Fra Langvassmon

Her er noen Naturbilder fra Langvassmon

Fugler !

Ja jeg valgte og skrivelitt om fugler i dag




Kjøttmeis
Kjøttmeis er en fugl i meisefamilien.
I Norge finnes den i hele landet. Kalles også kjøtteirik, musvitt og talgokse.
Lengden er ca. 15 cm, og vekten er fra 14 til 20 gram. Fuglen er den største i meisefamilien.
Kjøttmeisen har et svart hode med hvite kinn og en svart stripe langs den gule undersiden. Ryggen er grønnaktig, mens stjerten og vingene er blåaktige. Unge fugler har ofte litt mattere farger enn de eldre fuglene Fuglen hekker fra april til juli, og den får ofte 2 kull pr. år. Kjøttmeisen får 6 - 12 egg, og rugetiden er 12 - 14 dager. Ungene forlater redet etter 15 - 20 dager. Ofte brukte hekkeplasser er gamle hule trær, men den hekker også gjerne i fuglekasser. Kjøttmeiseparene er svært trofaste.
Kjøttmeisen er en sosial fugl som gjerne holder seg sammen med andre fugler. Om vinteren leter den ofte etter mat sammen med blåmeisen, men også andre skogsfugler i såkalte meisetog. Disse togene streifer rundt i et begrenset område på leting etter nye matplasser. I hekketiden splittes flokkene og kjøttmeishannene blir aggressive.Kjøttmeis spiser insekter, frø og bær. Insekter er hovednæringen i hekkesesongen, mens det om vinteren er frø av ymse slag som er foretrukket. Kjøttmeisen er sjelden i ro på jakt etter mat. Kjøttmeisen er den av meisene som ikke hamstrer mat så om vinteren er den ofte å se på fuglebrettet hvor det da smaker godt med solsikkefrø, talg eller meiseboller.








Dompap
Dompap er en fugl i finkefamilien. Lengden er ca. 16 cm, og vekten er rundt 21 gram, altså på størrelse med de mindre trostefuglene.
Dompapen er lett å kjenne igjen når man først får øye på den. Hannen har rosenrødt bryst, blåsvart hette på hodet og oksegrå rygg. Hunnen ligner hannen, men har et gråbrunt bryst. Vingene har gråhvite bånd hos begge kjønn. Nebbet er kort og kraftig med skarpe kanter slik at den kan ta av skallet av frø og knopper.
Dompapen liker seg best i nåle- og blandingsskog, men også i parker og hager. Den bygger sine reder i busker og trær hvor den legger 4-7 egg. Eggene er blå-hvite med små, svarte prikker i den ene enden. Noen ganger besøker den folks hager og kan da ta for seg av knopper på f. eks. frukttrær, noe som gjør at enkelte ikke er så glad i den.
Arten danner ingen store flokker utenfor hekketiden og er oftest sett som et par eller familiegruppe.
Dompapen har ikke sang. Den har en enslig, vakker fløytetone, ikke noe mer. Men det fortelles at det tidligere skal ha hendt at fuglehandlere i Sør-Tyskland har lært opp små dompapunger til å synge. Metoden var å ta de små fugleungene fra reir og plassere dem i et bur i et mørkt rom. Flere ganger om dagen går så en fløytespiller inn i det mørke rommet og spiller noen enkle toner (noen ganger kan det være en fiolinspiller). Dette gjentas om og om igjen. Når dompapungene har hørt dette lenge nok blir fugleburet flyttet fra det mørke rommet og inn i et lysere hvor sola skinner inn. Gleden over å oppleve solskinnet og «våren» skal da etter sigende få de små dompapungene til å sette i å synge de tonene de tidligere har lært.







Bokfink
Bokfink er en fugl i finkefamilien. Lengden er ca. 15 cm, og vekten er rundt 20 gram.
Bokfinken har to tydelige hvite vingebånd, og issen og nakken er blågrå. De ytterste stjertfjærene er hvite, og ansiktet og brystet er brunrødt. Hunnen har en mørk, grønngrå overside, men undersiden er hun lysere.
Om høsten drar de fleste fuglene sør- eller vestover. De kommer tilbake i mars-april, og da kommer hannen et par uker før hunnen. Bokfinken har derfor fått sitt latinske navn «coelebs» som betyr ugift. Når hunnen kommer, jager hannen sint alle sine rivaler bort fra sitt område.
Bokfinken hekker på samme sted hvert år. Redet blir bygd i trær og ser ut som en dyp skål som er pyntet med mose og lav. Bokfinken hekker i april - juli og den legger 3 - 6 egg. Rugetiden er 13 dager, og ungene forlater redet etter 13 - 14 dager. Bokfinken kan få 2 kull i året.
Bokfinken er en av de vanligste fuglene i Norge.





Stær
Stær er en spurvefugl. Stæren er et kjærkomment vårtegn da de synger og «gjør seg til» på hustakene i et forsøk på å lokke til seg en make. Fordi det ofte er flere hanner enn hunner blant stærene, er sangen også viktig for å holde andre hanner unna. Stæren er en «huleruger», og fordi naturlige hulrom mangler er den en flittig bruker av reirkasser. De er takknemlige «gjester» å ha, i og med at de selv renser kassen for fjorårets reirmateriale før de bygger nytt reir, noe som vi ellers må gjøre for de andre artene vi bygger kasser for.
Stæren er en glimrende imitator, og ofte går sangen over fra stærens «egen» pludring til etterligninger av andre fugler som opptrer i nabolaget – fiskemåse, tjeld, vipe, storspove og lignende. Så flink er den at man ofte må ut for å se hvem det er som egentlig synger på taket – stæren eller den den etterligner. Sangaktiviteten er størst like før egglegging.
Stæren finner mat på bakken og er sterkt knyttet til jordbruksområder hvor beitende dyr holder graset kort. Den liker seg ikke i tett skog.





Blåmeis
Blåmeis er en fugl i meisefamilien. Lengden er ca. 12 cm, og vekten er 11 gram.
Blåmeisen er lyseblå på issen, vingene og stjerten. Brystet og buken er gul. Hunnens farger er mye blekere enn hannen. Ungfuglene har gulaktige kinn og grågrønn isse. Blåmeisen er hardfør og svært nysgjerrig fugl. Nysgjerrigheten og oppfinnsomheten gjør at blåmeisen kan finne nye ting å spise når den er nødt. Det fortelles at blåmeisen enkelte steder har hakket løs vinduskitt og spist dette for å overleve.
Blåmeisen er en sosial fugl som gjerne holder seg sammen med andre fugler om vinteren. Om vinteren leter den ofte etter mat sammen med kjøttmeisen i såkalte meisetog.
Fuglen hekker fra mai til juli. Blåmeisen får 7 - 14 egg, og rugetiden er 13 - 18 dager. Ungene forlater redet etter ca. 16 dager. Ofte brukte hekkeplasser er gamle hule trær, men den hekker også gjerne i fuglekasser. Blåmeisen er den fuglen som med størst intensitet tar opp kampen med fluesnapperen for å sikre seg fuglekassene om våren. Den kan også drive bort større og sterkere kjøttmeiser.







-Linn

Sopp!

Jeg fant ut at jeg bare skulle skrive noe for jeg kjedet meg sånn ;)

Sopp
Sopp er levende organismer. De kan ta til seg næring og formere seg. Mange sopper er encellede, men de kan danne kolonier. Soppen som du kan plukke i skogen, er frukten på en stor sopp som lever nedi jorden. Mugg på matvarer er sopper. Det finnes mange arter. Noen produserer stoffer som er giftige eller kreftfremkallende. Matvarer som er angrepet av mugg, bør derfor ikke spises. Sopp er forskjellig fra planter, dyr og bakterier. Soppceller har cellevegg, og de formerer seg ved knoppskyting. Legemidler som virker mot soppinfeksjoner, angriper soppens cellevegg eller cellemembran. Det finnes ca 200 sopper som kan forårsake sykdom hos mennesker. Sopp som angriper hud og negler og slimhinner i munn og underliv, gir ubehag, men er sjelden farlige. Noen sopper trenger inn i kroppen og angriper indre organer. Disse soppene kan produsere stoffer som framkaller allergi eller forgiftninger. Soppinfeksjoner kalles også mykoser. Sopp
kan utvikle resistens mot soppmidler.



Kantarell
Kantarell er en svært ettertraktet sopp for sopplukkere. Med dens milde smak og fruktaktige lukt. Kantarellen er lett å få øye på og gjenkjenne ute i naturen. Fargen varierer fra gul til dyp guloransje, og hatten blir rødflekket ved skade. Soppen har nedgåend ribber løper langt ned på Stilken. er nedtrykt i midten, og kan variere sterkt i form. Kjøttet er fast og noe blekere enn sopphatten, og har en behagelig, fruktaktig lukt og en mild krydderaktig smak. Den opptrer ofte i næringsfattig løv og barskog, gjerne langs stier eller i grøftekanter.Soppen er sjeldent markspist. Kantarellen er vanlig i Norge nord til Norland, men finnes også i Troms sin hovedsesong fra juni til oktober. en er skjør, og blir lett ødelagt dersom det kommer for lite regn. Den eneste forvekslingsmuligheten man har i Norge er skivesoppen falsk kantarell. Falsk kantarell er ingen matsopp, men den er heller ikke .



Rød Fluesopp
Rød fluesopp er en velkjent sopp. Når den er fullt utvokst, er hatten fra ca. 12–15cm i diameter, i sjeldne tilfeller opp til 30cm. Den har en særpreget blodrød farge, som gradvis går over til gul med alderen. Rød fluesopp lever i symbiose med trær, vokser på røtter i forskjellige løv- og barskoger. Den trives oftest best sammen med bjørk eller gran Den forekommer også utenfor skogen, for eksempel i parker og andre plasser der det finnes trær i nærheten. I tillegg er dette en sopp som enkelt kan importeres til andre land og inngå symbiose med andre tresorter. Den finnes i hele Norge. Fluesoppen ble i gamle dager sagt å brukes som insektmiddel, i knust form blandet med melk. Denne metoden dreper dog ikke fluen, men legger den heller i dvale, lenge nok til at mennesker som "ikke ville gjøre en flue fortred" kan kaste den ut vinduet. De hvite flekkene rundt er restene etter membranet som omslutter soppen når den er i et tidlig stadium. Stammen er hvit, 5–20 cm i lengde og har et kolbeaktig fundament som bærer restene av det ovennevnte sløret.

Systematisering av dyr og planter

De er systematisert for det er så mange forskjellige dyr og planter, og får og holde orden

De tidligste vitenskapelige systemene av livsformer stammer fra den Greske filosfen Aristoteles.

Livet i Dammen! :)

En dam er en vannsamling som i størrelse kan være alt mellom en liten innsjø og en pytt. Begrepet dam brukes ofte om en kunstig innsjø og om en midlertidige dam etter nedbør, men brukes òg om en naturlig innsjø

Livet i dammen
I dammen finnes det mye liv. Det finnes mang forskjellige skapninger der nede.
f.eks. det kan være Fisk,Frosker,Rumpetroll,Firfisler osv.....
Det vokser også planter i Dammen. Det kan være Vannlilje.

Vannlilje
Vannlilje er en plantefamilie med usikker ordensplassering.  her er bilde av en Vannlilje

Blogg på skolen :)

               I dag lagde vi uteskole-blogg på skolen. Og den skal handle om Uteskolen/Naturen