torsdag 28. april 2011

Bilder til biotop! ♥

Her er bildene ; ))



Her er den grønne kråkebollen

Den røde kråkebollen


Pyntekrabben


Strandkrabben


Fjærerur


Eremittkreps



Sandreke



Tangloppe

Fjære mark



Det var alle bildene ; ))
Bildene er fra Kuljobb.no

Ha en fin dag ♥



Biotop ! ♥ Fjæra ♥

Vi fikk oppgave om å skive om et biotop!♥ Jeg valgte Fjæra!♥


Fjæra:
Fjæra er den delen av stranden som blir oversvømt ved flo og lagt bar ved fjære. Et annet ord for fjæra er tidevannssonen.  Det er svært få leveområder som er mer skiftende og krevende. Norge har en lang kyst med mange fjorder og øyer og har derfor en lengre strekning med fjære enn de fleste andre land. Fjæra er ikke lik alle steder, noen steder går klipper og fjellskrenter bratt ned i sjøen mens andre steder finner vi flate svaberg som bølgene slår over ved flo sjø. Fjæra kan bestå av større og mindre steiner og vi kan finne strender som består av sand og grus. Noen strender ligger lunt og beskyttet, mens andre strender kan ligge svært ubeskyttet og eksponeres mye mer mot bølger og havstrømmer. Mange smådyr/krepsdyr blir liggende under store alger og steiner og tørker ikke ut i det hele tatt.



Flo og fjære:
Havet stiger og synker to ganger i døgnet. Vekslingen mellom flo og fjære kalles tidevann. Når sjøen står høyest sier vi at det er flo sjø, og når den står lavest er det fjære sjø. Ved flo oversvømmes sjø en del av stranden. Denne delen blir liggende tørr når det er fjære sjø. Det høyeste punktet sjøen når opp til når det er flo kalles for flomålet. Den laveste delen av stranden når det er fjære sjø kalles for fjæremålet. Flo og fjære kommer ikke på samme tid hver dag. Mellom flo og fjære er det litt mer enn 6 timer.
Plantene og dyrene som lever i fjæra har på ulik vis tilpasset seg vekslingen mellom flo og fjære. Mangen er først og fremst tilpasset et liv i vannet, men har utviklet ulike måter og takle tørrleggingen de blir utsatt på to ganger i døgnet. I tillegg til uttørking blir organismene utsatt for regn og stekende sol om sommeren og kulde og is om vinteren når det er fjære.




Kråkeboller
Den røde kråkebollen blir opptil 15 cm i diameter, mens den grønne er mindre og blir 6-7 cm lang.
Hvor man finner dem:
Kråkebollene kan være litt vanskelig å finne i fjæra, dette er fordi de som oftest sitter på steiner som er under vann. Men hvis man går på en brygge så vil man som oftest få øye på dem hvis man ser bunnen.
Mat:
Hovedsakelig beiter kråkebollene på tang og tare, men de spiser også fastsittende dyr som polypper og rur, samt at de spiser døde dyr.
Levemåte:
Kråkebollene er runde og dekket av et ytre skjelett med bevegelige pigger og sugeføtter som den bruker når den beveger seg. Kråkebollene spiser ved å skrape opp eller tygge ved hjelp av et apparat som kalles Aristoteles lykt. Denne består av 5 kraftige kalktenner som en finner ved munnen, og en ser lett Aristoteles lykt når en åpner kråkebollen. Rognen fra grønne kråkeboller er populær mat i Østen, og dermed drives det med fangst av denne arten.




Pyntekrabbe
Størrelse: Inntil 8 cm lang
Pyntekrabben har et skall som smalner framover.. På skallet har den noen stive, krumme hår som den bruker til å feste tang, svamper og lignende på. På denne måten kamuflerer krabben seg med den samme vegetasjonen som finnes i området. Hensikten med kamuflasjen er at den skal ligge skjult for å kunne angripe byttedyr.



Strandkrabbe
Størrelse: Kan få en skallbredde på opp til 8 cm.
Hvor man finner dem: Man kan finne dem gående i sanden i fjæra, men vanligvis finner man dem under steiner og i tang ved fjære sjø.
Mat: Strandkrabben er altetende, dvs. at den spiser nesten alt som er mulig å spise.
Levemåte: Strandkrabben har et brunt eller grønnaktig skall. Har 5 par gangbein der 1. par har klør som brukes til forsvar, men også til å plukke mat med.



Fjærerur
Størrelse: Blir inntil 2 cm brede
Hvor man finner dem: Vanligvis på fjell og stein i tidevannssonen.
Mat: Spiser plankton (små dyr som lever i vannmassene) samt rester av planter og dyr som finnes i vannmassene.
Levemåte: Ruren omgir seg med kalkplater hvor noen fungerer som lokk. Disse er lukket når man ser ruren i fjæra over vann. Ruren ligger på ryggen inne i huset med hodet festet til underlager, og bruker beina som er besatt med børster, som vifter for å filtrere ut plankton fra vannet.



Eremittkreps
Størrelse: Inntil 10 cm lang
Hvor man finner dem: Det er ganske vanlig å se dem gående på sandbunn i fjæra. Man kan også finne dem mellom steiner og alger i fjæra.
Mat: Eremittkrepsen er altetende, dvs. at den spiser nesten alt som er mulig å spise.
Levemåte: Eremittkrepsen har en bløt, spiralsnodd kropp. Dette gjør at den beskytter kroppen ved å ha den inne i et sneglehus som den bor i og som den bærer med seg. Etter hvert som eremittkrepsen vokser må den også skifte bolig for å få plass. Klørne er besatt med små tenner/vorter og den høyre kloen er større en den venstre.


Sandreke
Størrelse: Inntil 7,5 cm lang. Sandreka er gråbrun og mer flattrykt fra oversida enn vanlige reker.
Leveområde: Sandreka lever på grunt vann på sandbunn. Den tåler også brakkvann. Reka er spiselig, men smaker ikke så godt.



Tangloppe
Størrelse: 2-3 cm lange
Hvor man finner dem: Tangloppene finner man blant tang og tare og under steiner ved fjære sjø. De er veldig vanlige og lette å se ved at de er flattrykte fra sidene og har en buet form.
Mat: De lever av døde planter, dyr og alger.
Levemåte: De oppholder seg nesten hele tiden på bunn mellom tang, tare og steiner. Det er ofte mange i lag på samme sted. De kan



Fjæremark
Størrelse: Blir 15-20 cm lang
Hvor man finner dem: Fjæremarken finner man 15-20 cm nede i sanden i fjæra, og man må bruke en spade for å finne dem.
Mat: Fjæremarken lever av organisk materiale som finnes i sanden. For å få tak i dette spiser den store mengder sand hver dag. Det organiske materialet blir fordøyd, mens sanden kommer ut med avføringen og blir liggende i små hauger i fjæra.
Levemåte: Fjæremarken ligger i L-formede tunneler under sanden men man ser lett hvor de er på grunn av sandhaugen ved enden av tunnelen. Her kan en også se spagettilignende tråder av sand som fjæremarken lager. Hvis man graver opp en fjæremark vil man se at den ligner på en stor meitemark, bortsett fra at framdelen er oppsvulmet og at man ser duskformede gjeller på den midtre delen.



Småsilden
blir inntil 20 cm lang. Den finnes på grunt vann om sommeren og kan grave seg ned i sanden ved nederste lavvann. Du kan også finne den igjen på sanda eller i tanga når sjøen feller.Småsilden er også kjent under navnet tobis. Det drives et viktig fiske på arten som brukes til produksjon av fiskemel og fiskeolje. Sil er også viktig mat for annen fisk og for sjøfugler, spesielt lundefuglen.

Fikk ikke plass til bilder legger de ut på ett nytt innlegg ♥

Ps. 1144 ord ! :P Ble litt mye om dyr som lever i fjæra ! ♥


Kilder :
www.kuljobb.no 
Og en til men jeg 
begynnte på dette før jeg skrev ferdig nå
så jeg husker ikke kilden..
Ble litt kopiering men det var fordi jeg hadde skrevet 700 ord åsså når jeg gikk inn for å fortsette hadde alt forsvunnet... så jeg måtte kopiere litt for å bli ferdig..

Det var alt ! ♥ Ha en fin dag! ♥







  

onsdag 27. april 2011

Flere Vårtegn! ♥♥♥

Hei her er flere vårtegn som jeg fant i påska og i dag! ♥






Ha en fin dag ! ♥
Ps. Biotop oppgaven kommer snart ; ))




mandag 18. april 2011

Fler vårtegn !♥

Idag fant jeg enda fler vårtegn! ♥
Her er bilder ♥


  Jeg fant enda fler hvitveiser! ♥





åsså fant jeg krokkus♥






Ha en fin dag ♥



torsdag 14. april 2011

Tjeld! ; )) ♥♥♥♥

Vi fikk en oppgave av Per Johan og skrive en oppgave på 600 ord om Tjeld.♥♥♥♥





- Tjeldens høyde varierer mellom 39 - 45 cm.

- Tjelden har vingespenn på 72 – 83 cm.

- Nebbet er 6 - 9 cm.

- Tjelden er hvit under og svart på oversiden.

- Den har langt, rødt nebb, rosa fargede ben og røde øyne.

- Hunnens nebb er lengre i gjennomsnitt.

- Ung fugler har mer grå rosa ben og en mer brunaktig mantel (farge på pelsen) De har hvite flekker på strupen og på halsens sider.

- Tjelden lever først og fremst av muslinger, som den åpner ved å hakke i stykker skallet.

- Den kan ete 300 muslinger på en dag. Den eter til og med insekter, krepsdyr, bløtdyr og makk.

- Noen arter muslinger som de eter, er for eksempel hjerteskjell og blåskjell.

- Ved kysten er tjeldens aktivitet påvirket av tidevann, den er altså 
aktiv både om dagen og om natten.

- Tjelder har en god evne til å svømme.

- Hannen og hunnen veksler på å ruge eggene i 27 dager.

- Tjelder hekker for første gang når de er fire år gamle, men er i stand til å hekke opptil 36 års alder.

- Det anslås at det er mellom 30 000 og 50 000 par i Norge, som nesten utelukkende hekker ved kysten, med unntak av noen få par i Trøndelag og enda færre på Østlandet som hekker i innlandet.

- Tjelden trives på åpne strandmarker og på strandenger, samt på sand- og grusstrender. Den kan til og med ses på åkrer lengre inn i landet.

- Tjelden begynner å trekke fra Norge i månedsskiftet august-september, trekket varer som regel fram til oktober.

- Kjennetegnet for en tjeld når den flyr er foruten den hvite under-ryggen, de brede hvite vinge-båndene på oversiden av vingene og den brede svarte kanten på stjerten.

- Tjelden er en av våre vanligste strand-fugler, og den sitter som regel like ved sjø kanten, for det er her den finner sin føde.


- Tjelden er en overveiende trekkfugl, men kan i visse få områder være standfugl

- Tjelden legger 2 til 4 gråaktige eller gulbrune egg med mørke pletter, og det er vanskelig å få øye på eggene i reiret på stranden.

- De fleste tjeld i den norske hekkebestanden overvintrer ved kystene i Nederland, Belgia eller Nord-Frankrike. I mars kommer de tilbake til Norge.

- Begge kjønn er like i fjærdrakt, men hunnen har et lengre nebb enn hannen.

- I sommerdrakt er både hode, hals, bryst og oversiden av fuglen svart mens undersiden er hvit

- I vinterdrakt har den som eneste forskjell fra sommerdrakten en hvit krage rundt halsen.

- Tjelden er Færøyenes nasjonalfugl og landskapsfugl i Bohuslän.

- Under hekketida høres til og med ei høy drillende låt.

- Arten er den mest spredte av tjeldene og hekker i vestlige Europa, sentrale deler i Eurasia samt i nordøst på Asias kyst.

- De sørligste overvintringsstedene ligger ved den vestafrikanske kysten i Ghana, men det er fortsatt ukjent hvor disse fuglene hekker.

- Allerede i slutten av februar kan tjelden være tilbake, og er dermed en av de tidligste fuglene som ankommer om våren

- Tjelder er på grunn av sin føde sterkt knyttet til kystområder med tidevann.

- På grunn av deres teknikk for å åpne føden med nebbet behøver de ikke å smelte den i magen.

- Små grupper har blitt observert svømmende langt fra fastlandet.

- For å beskytte reiret mot rovdyr og andre farer, spiller tjelden skada for å lure bort inntrengeren eller gir inntrykk av å hekke på et annet sted.

- Utenfor hekketida lever tjeldene ganske sosialt, men ved hekkeplassen er de oftest ganske aggressive mot fremmede. Det forekommer til og med at de hakker ihjel andre fugler.

Over 600 ord!! ♥





















de fargede områdene er der tjelden lever ; ))









Kilder:
Boken: NORGES FUGLE LIV

Bilder fra google ; )) ♥

Videoer fra youtube ; )) ♥


mandag 11. april 2011

Idag når jeg gikk opp til huset så jeg vårteng!!♥
Der var en hestehov og en hvitveis som dere ser her nede.♥


Her er da hvitveisen.♥ Det har ikke kommet blomst enda men det blir vell litt senere.♥


Her er hestehoven ♥(kalles også leifirvel og tussilago farfara)♥




Gleder meg sånn til sommeren ! ♥ Hihi^^

Ha en fin dag !♥

søndag 10. april 2011

Uteskole 8.April ♥♥♥♥♥

Idag var vi og gikk på ski.
Vi gikk i lysløypa.
Det var noen flekker som det ikke var snø i det heletatt på.
Vi gikk dit vi var sist.
Jeg klarte å tråkke i grøfta der der var mye vann...
Jeg fikk en stor vanndam i skiskoen min og jeg måtte gå me det hele uteskolen..
Senere mot slutten hadde vi orientering i området.
Vi skulle finne navn på 3 fugler,3 dyr og 3 fisker.

Jeg tok ikke noe bilder.. sorry skal prøve å få tatt bilde neste gang ;) ♥♥

Ha en fin dag♥♥♥♥

søndag 3. april 2011

Uteskole 1.April ♥♥♥♥

Idag har vi vært i lysløypa.♥
Først gikk vi en runde rundt, etter vi var ferdig med den runden gikk vi til kassen i lysløypa åsså gikk vi over myra til den andre siden å var der til vi skulle dra.♥♥♥♥
Jeg,Malin,Ida & Sara Helene gikk den andre veien på første runden.♥ Det vil si at vi gikk opp som dt vanlige åsså gikk vi ned den bakken der man renner i mellomløypa bare att når vi kom ned den bakken gikk vi inn på langløypa så gikk vi den veien.♥♥
Når vi hadde kommet til der vi skulle grille osv.. La jeg bare meg bakover i snøen og solte meg. ♥♥♥ Åsså ble jeg snøbaska av Gunnar & Steffen 3-4 ganger... Det var ikke gøy... Men jeg snøbaska tilbake.☻ Haha ♥♥♥


  Bilder fra turen ♥♥♥





Ha en fin dag videre! ♥