Biotop ! ♥ Fjæra ♥

Vi fikk oppgave om å skive om et biotop!♥ Jeg valgte Fjæra!♥

Fjæra:

Fjæra er den delen av stranden som blir oversvømt ved flo og lagt bar ved fjære. Et annet ord for fjæra er tidevannssonen.  Det er svært få leveområder som er mer skiftende og krevende. Norge har en lang kyst med mange fjorder og øyer og har derfor en lengre strekning med fjære enn de fleste andre land. Fjæra er ikke lik alle steder, noen steder går klipper og fjellskrenter bratt ned i sjøen mens andre steder finner vi flate svaberg som bølgene slår over ved flo sjø. Fjæra kan bestå av større og mindre steiner og vi kan finne strender som består av sand og grus. Noen strender ligger lunt og beskyttet, mens andre strender kan ligge svært ubeskyttet og eksponeres mye mer mot bølger og havstrømmer. Mange smådyr/krepsdyr blir liggende under store alger og steiner og tørker ikke ut i det hele tatt.

Flo og fjære:

Havet stiger og synker to ganger i døgnet. Vekslingen mellom flo og fjære kalles tidevann. Når sjøen står høyest sier vi at det er flo sjø, og når den står lavest er det fjære sjø. Ved flo oversvømmes sjø en del av stranden. Denne delen blir liggende tørr når det er fjære sjø. Det høyeste punktet sjøen når opp til når det er flo kalles for flomålet. Den laveste delen av stranden når det er fjære sjø kalles for fjæremålet. Flo og fjære kommer ikke på samme tid hver dag. Mellom flo og fjære er det litt mer enn 6 timer.

Plantene og dyrene som lever i fjæra har på ulik vis tilpasset seg vekslingen mellom flo og fjære. Mangen er først og fremst tilpasset et liv i vannet, men har utviklet ulike måter og takle tørrleggingen de blir utsatt på to ganger i døgnet. I tillegg til uttørking blir organismene utsatt for regn og stekende sol om sommeren og kulde og is om vinteren når det er fjære.

Kråkeboller

Den røde kråkebollen blir opptil 15 cm i diameter, mens den grønne er mindre og blir 6-7 cm lang.

Hvor man finner dem:

Kråkebollene kan være litt vanskelig å finne i fjæra, dette er fordi de som oftest sitter på steiner som er under vann. Men hvis man går på en brygge så vil man som oftest få øye på dem hvis man ser bunnen.

Mat:

Hovedsakelig beiter kråkebollene på tang og tare, men de spiser også fastsittende dyr som polypper og rur, samt at de spiser døde dyr.

Levemåte:

Kråkebollene er runde og dekket av et ytre skjelett med bevegelige pigger og sugeføtter som den bruker når den beveger seg. Kråkebollene spiser ved å skrape opp eller tygge ved hjelp av et apparat som kalles Aristoteles lykt. Denne består av 5 kraftige kalktenner som en finner ved munnen, og en ser lett Aristoteles lykt når en åpner kråkebollen. Rognen fra grønne kråkeboller er populær mat i Østen, og dermed drives det med fangst av denne arten.

Pyntekrabbe

Størrelse: Inntil 8 cm lang

Pyntekrabben har et skall som smalner framover.. På skallet har den noen stive, krumme hår som den bruker til å feste tang, svamper og lignende på. På denne måten kamuflerer krabben seg med den samme vegetasjonen som finnes i området. Hensikten med kamuflasjen er at den skal ligge skjult for å kunne angripe byttedyr.

Strandkrabbe

Størrelse: Kan få en skallbredde på opp til 8 cm.

Hvor man finner dem: Man kan finne dem gående i sanden i fjæra, men vanligvis finner man dem under steiner og i tang ved fjære sjø.

Mat: Strandkrabben er altetende, dvs. at den spiser nesten alt som er mulig å spise.

Levemåte: Strandkrabben har et brunt eller grønnaktig skall. Har 5 par gangbein der 1. par har klør som brukes til forsvar, men også til å plukke mat med.

Fjærerur

Størrelse: Blir inntil 2 cm brede

Hvor man finner dem: Vanligvis på fjell og stein i tidevannssonen.

Mat: Spiser plankton (små dyr som lever i vannmassene) samt rester av planter og dyr som finnes i vannmassene.

Levemåte: Ruren omgir seg med kalkplater hvor noen fungerer som lokk. Disse er lukket når man ser ruren i fjæra over vann. Ruren ligger på ryggen inne i huset med hodet festet til underlager, og bruker beina som er besatt med børster, som vifter for å filtrere ut plankton fra vannet.

Eremittkreps

Størrelse: Inntil 10 cm lang

Hvor man finner dem: Det er ganske vanlig å se dem gående på sandbunn i fjæra. Man kan også finne dem mellom steiner og alger i fjæra.

Mat: Eremittkrepsen er altetende, dvs. at den spiser nesten alt som er mulig å spise.

Levemåte: Eremittkrepsen har en bløt, spiralsnodd kropp. Dette gjør at den beskytter kroppen ved å ha den inne i et sneglehus som den bor i og som den bærer med seg. Etter hvert som eremittkrepsen vokser må den også skifte bolig for å få plass. Klørne er besatt med små tenner/vorter og den høyre kloen er større en den venstre.

Sandreke

Størrelse: Inntil 7,5 cm lang. Sandreka er gråbrun og mer flattrykt fra oversida enn vanlige reker.

Leveområde: Sandreka lever på grunt vann på sandbunn. Den tåler også brakkvann. Reka er spiselig, men smaker ikke så godt.

Tangloppe

Størrelse: 2-3 cm lange

Hvor man finner dem: Tangloppene finner man blant tang og tare og under steiner ved fjære sjø. De er veldig vanlige og lette å se ved at de er flattrykte fra sidene og har en buet form.

Mat: De lever av døde planter, dyr og alger.

Levemåte: De oppholder seg nesten hele tiden på bunn mellom tang, tare og steiner. Det er ofte mange i lag på samme sted. De kan

Fjæremark

Størrelse: Blir 15-20 cm lang

Hvor man finner dem: Fjæremarken finner man 15-20 cm nede i sanden i fjæra, og man må bruke en spade for å finne dem.

Mat: Fjæremarken lever av organisk materiale som finnes i sanden. For å få tak i dette spiser den store mengder sand hver dag. Det organiske materialet blir fordøyd, mens sanden kommer ut med avføringen og blir liggende i små hauger i fjæra.

Levemåte: Fjæremarken ligger i L-formede tunneler under sanden men man ser lett hvor de er på grunn av sandhaugen ved enden av tunnelen. Her kan en også se spagettilignende tråder av sand som fjæremarken lager. Hvis man graver opp en fjæremark vil man se at den ligner på en stor meitemark, bortsett fra at framdelen er oppsvulmet og at man ser duskformede gjeller på den midtre delen.

Småsilden

blir inntil 20 cm lang. Den finnes på grunt vann om sommeren og kan grave seg ned i sanden ved nederste lavvann. Du kan også finne den igjen på sanda eller i tanga når sjøen feller.Småsilden er også kjent under navnet tobis. Det drives et viktig fiske på arten som brukes til produksjon av fiskemel og fiskeolje. Sil er også viktig mat for annen fisk og for sjøfugler, spesielt lundefuglen.

Fikk ikke plass til bilder legger de ut på ett nytt innlegg ♥

Ps. 1144 ord ! :P Ble litt mye om dyr som lever i fjæra ! ♥

Kilder :

www.kuljobb.no 

Og en til men jeg 

begynnte på dette før jeg skrev ferdig nå

så jeg husker ikke kilden..
Ble litt kopiering men det var fordi jeg hadde skrevet 700 ord åsså når jeg gikk inn for å fortsette hadde alt forsvunnet... så jeg måtte kopiere litt for å bli ferdig..

Det var alt ! ♥ Ha en fin dag! ♥